Skjermtid

Hvordan påvirker skjermbruk dem rundt deg?
Foto: Kristian van Pelt

Til alle dere som føler dere lever som om man konstant blir jaktet på og knapt får tid til å puste: Hva er din gjennomsnittlige skjermtid?

Vi lever i en tid hvor alt, absolutt alt, skal effektiviseres, nye ting skal kontinuerlig skapes og penger skal tjenes. Jo mer, jo bedre. 
Til tross for at effektiviteten i hverdagen hele tiden setter nye rekorder, så virker vi samtidig å ha dårligere tid enn noen gang tidligere. 

Hvorfor skaper ikke all denne effektiviseringen en buffer med tid?
Tid som vi kan bruke på våre nærmeste? På oss selv? På å nyte naturen?
Hvorfor har vi ikke opparbeidet oss et lass med tid til å bare være?
Nei, kanskje er det fordi vi blir revet med av alt og alle, eller muligens er det fordi vi sjelden lytter til vårt indre, men heller lar oss bli ledet av alle andre sine krav og forventninger. Synet på hvordan et godt liv skal leves, er styrt av ytre faktorer. 
Alle andre enn oss selv, gjelder.

4 timer daglig

En undersøkelse gjort av ungdata.no kommer det fram i lyset at 80% av ungdommer bruker gjennomsnittlig over 2 timer daglig foran skjermen.

Prosentandelen av ungdomsskoleelever og elever i videregående over hele landet viser at opp i mot 30% av disse har mer enn 4 timer skjermtid i løpet av en vanlig dag. Døgnet består av 24 timer, hvor 8-9 timer går til søvn, mens 8 timer går til skole/jobb. Et enkelt regnestykke med en skjermtid på over 4 timer, viser at vi står igjen med 3 av 24 timer.
For å sette det i perspektiv og mens vi er godt inne på prosentregning, utgjør dette altså 12,5% tid til disposisjon, hver eneste dag.

Foto: Epicalyptic

Lindesnes kommune med 171 representanter, ligger litt under gjennomsnittet på landsbasis og utgjør 72%.

Hva om man kunne kortet ned på skjermbruken?
Hva om vi kunne brukt to timer på å gå ut døra og bruke omgivelsene i nærområdet? Besøke en venn og få stimuli av sosial kontakt? Høre på fuglekvitring eller lyden av bølger som slår inn mot land? Tenk om man kunne gå ut døra og kjenne på duften av vår, høre ungene leke i gata eller få øye på hunden til naboen?

Nøkkelordet her vil være bevegelsesutvikling. Med dette begreper tenker jeg ikke nødvendigvis på trening, men rett og slett det å bevege seg utendørs.
Summen av alt dette vil automatisk gi mange positive helsegevinster. Logisk nok vil man få fysiske fordeler, men det finnes også mange påstander om at bevegelsesutvikling fremmer en god psykisk helse.

Ifølge samme undersøkelse fra ungdata, viser det seg at 15% av de 171 respondentene fra Lindesnes sliter med psykiske helseplager.
Hvilke enkle grep kan vi gjøre for at den psykiske helsen blir bedre?
Jeg mener absolutt at bevegelsesutvikling kan være med på å minske psykiske helseplager.